Isolation and complete genome sequence of the thermophilic Geobacillus sp. 12AMOR1 from an Arctic deep-sea hydrothermal vent site

Published version. Source at http://doi.org/10.1186/s40793-016-0137-y. License CC BY 4.0.Members of the genus Geobacillus have been isolated from a wide variety of habitats worldwide and are the subject for targeted enzyme utilization in various industrial applications. Here we report the isolation and complete genome sequence of the thermophilic starch-degrading Geobacillus sp. 12AMOR1. The strain 12AMOR1 was isolated from deep-sea hot sediment at the Jan Mayen hydrothermal Vent Site. Geobacillus sp. 12AMOR1 consists of a 3,410,035 bp circular chromosome and a 32,689 bp plasmid with a G + C content of 52 % and 47 %, respectively. The genome comprises 3323 protein-coding genes, 88 tRNA species and 10 rRNA operons. The isolate grows on a suite of sugars, complex polysaccharides and proteinous carbon sources. Accordingly, a versatility of genes encoding carbohydrate-active enzymes (CAZy) and peptidases were identified in the genome. Expression, purification and characterization of an enzyme of the glycoside hydrolase family 13 revealed a starch-degrading capacity and high thermal stability with a melting temperature of 76.4 °C. Altogether, the data obtained point to a new isolate from a marine hydrothermal vent with a large bioprospecting potential

Isolation and complete genome sequence of the thermophilic Geobacillus sp. 12AMOR1 from an Arctic deep-sea hydrothermal vent site

Members of the genus Geobacillus have been isolated from a wide variety of habitats worldwide and are the subject for targeted enzyme utilization in various industrial applications. Here we report the isolation and complete genome sequence of the thermophilic starch-degrading Geobacillus sp. 12AMOR1. The strain 12AMOR1 was isolated from deep-sea hot sediment at the Jan Mayen hydrothermal Vent Site. Geobacillus sp. 12AMOR1 consists of a 3,410,035 bp circular chromosome and a 32,689 bp plasmid with a G + C content of 52 % and 47 %, respectively. The genome comprises 3323 protein-coding genes, 88 tRNA species and 10 rRNA operons. The isolate grows on a suite of sugars, complex polysaccharides and proteinous carbon sources. Accordingly, a versatility of genes encoding carbohydrate-active enzymes (CAZy) and peptidases were identified in the genome. Expression, purification and characterization of an enzyme of the glycoside hydrolase family 13 revealed a starch-degrading capacity and high thermal stability with a melting temperature of 76.4 °C. Altogether, the data obtained point to a new isolate from a marine hydrothermal vent with a large bioprospecting potential.publishedVersio

Isolation and complete genome sequence of the thermophilic Geobacillus sp. 12AMOR1 from an Arctic deep-sea hydrothermal vent site

Published version. Source at http://doi.org/10.1186/s40793-016-0137-y. License CC BY 4.0.Members of the genus Geobacillus have been isolated from a wide variety of habitats worldwide and are the subject for targeted enzyme utilization in various industrial applications. Here we report the isolation and complete genome sequence of the thermophilic starch-degrading Geobacillus sp. 12AMOR1. The strain 12AMOR1 was isolated from deep-sea hot sediment at the Jan Mayen hydrothermal Vent Site. Geobacillus sp. 12AMOR1 consists of a 3,410,035 bp circular chromosome and a 32,689 bp plasmid with a G + C content of 52 % and 47 %, respectively. The genome comprises 3323 protein-coding genes, 88 tRNA species and 10 rRNA operons. The isolate grows on a suite of sugars, complex polysaccharides and proteinous carbon sources. Accordingly, a versatility of genes encoding carbohydrate-active enzymes (CAZy) and peptidases were identified in the genome. Expression, purification and characterization of an enzyme of the glycoside hydrolase family 13 revealed a starch-degrading capacity and high thermal stability with a melting temperature of 76.4 °C. Altogether, the data obtained point to a new isolate from a marine hydrothermal vent with a large bioprospecting potential

An end to Nordic exceptionalism? Europeanisation and Nordic development policies

The Nordic countries have traditionally been praised for their generous and advanced development policies. Recently, however, it has been claimed that the Nordic model has faded: that the Nordic donors have become more similar to other European donors. One possible reason for such trends is influences from EU policies, that is, Europeanisation. This article critically evaluates such claims by presenting arguments for and against Europeanisation effects. We argue that changes have indeed taken place. The Nordic exceptionalism has been eroded. At the same time, a convergence of European aid policies has occurred. The question is if this is the consequence of Europeanisation – or is it rather a result of Nordicisation (the Nordic countries influencing the EU), or perhaps like-mindisation (a broader set of progressive member states having impact upon EU policies)? We suggest that Europeanisation has been extremely weak while there is strong evidence of Nordicisation but also, and increasingly, of like-mindisation. Today, a core group of mainly northern member states, including the Nordics, are the main driving forces behind European aid convergence

Rammer flest – koster mest

Muskel- og skjelettsykdom er den sykdomsgruppen som rammer flest og koster mest i Norge. Over 1 million nordmenn, nesten 1 av 5 innbyggere, har ulike former for muskel- og skjelettsykdom (dette inkluderer revmatisk sykdom). Dette er den største enkeltårsaken til sykefravær i Norge. Folkehelseinstituttet har beregnet at muskel- og skjelettsykdommer utgjør 11 prosent av det samlede «helsetapet» i Norge 2016. Vi har beregnet konsekvensene av dette i kroner og øre og finner at de samlede samfunnskostnadene relatert til muskel- og skjelettsykdommer i 2016 var på over 255 mrd. kroner. Dette inkluderer kostnader til helsetjenester, tap av inntekter til stat og kommune som følge av såkalt «produksjonstap» ved sykefravær og uførhet, samt sykdomsbyrde for den enkelte – tap av kvalitetsjusterte leveår. Disse samfunnskostnadene er høyere enn for mange andre store sykdomsgrupper. For eksempel er de samlede samfunnskostnadene knyttet til kreft anslått å være på 210 milliarder kroner(1). Det spesielle med muskel- og skjelettsykdom er at det koster så mye utenfor helsevesenet: Utgifter i forbindelse med sykefravær og uførhet er vesentlig høyere enn for alle andre sykdomsgrupper. Det kan virke som om det er vanskelig for myndighetene å se de ulike kostnadene i sammenheng og vurdere investeringer i helsetjenesten opp mot reduserte kostnader på arbeids- og velferdsområdet. Denne rapporten forsøker å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for akkurat denne typen avveininger. Vi har gjennom arbeidsmøter med pasienter, representanter fra helsetjenesten, legemiddelaktører og forskere kartlagt situasjonen for muskel- og skjelettpasienter i alle faser av pasientforløpet. Mange opplever at det går svært lang tid fra man først opplever symptomer til man får riktig diagnose. For enkelte diagnoser er det vanlig at dette tar fra seks til ti år. Én årsak til dette er at det ofte går lang tid før pasientene først blir henvist til spesialist: Hele 43 prosent av revmatiske pasienter går til fastlegen mer enn seks ganger før de blir henvist videre. Det er mangel på kompetanse innen muskel- og skjelettsykdom i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Behandlingstilbudet ute i kommunene er underdimensjonert og av svært varierende kvalitet. At variasjonen i tilgangen på et godt behandlingstilbud i kommunene er stor underbygges også av data fra Folkehelseinstituttet. Det er betydelige forskjeller mellom landets fylker hva angår andelen pasienter som legges inn på sykehussom følge av muskel- og skjelettsykdommer. Dette kan være en indikasjon på at førstelinjen», kommunehelsetjenesten, er for svak i deler av landet. Trøndelag har eksempelvis 60 prosent flere sykehusinnleggelser per 1000 innbygger enn Oslo. Både pasienter og helsepersonell trekker videre frem mangelfull samhandling og koordinering i helsetjenesten som en gjennomgående utfordring innen muskel- og skjelettområdet. Konsekvensene av dette er at helsetilbudet ikke gis i en hensiktsmessig sammenheng og rekkefølge, samt at pasientene selv ender opp med en koordineringsrolle i sitt eget behandlingsforløp. Dette er en jobb som bare de mest ressurssterke vil kunne mestre. Den gode nyheten er at mulighetene for å redusere samfunnskostnadene er mange: Et tilbakeblikk på den medisinske utviklingen innen diagnoseverktøy, behandlingsmuligheter og -strategier viser at fremtidsutsiktene for pasienter som diagnostiseres i dag er langt bedre enn hva de var for bare et par tiår siden. En norsk studie finner eksempelvis at andelen personer med diagnosen revmatoid artritt, som i dag lever med lav sykdomsaktivitet, har steget fra i underkant av 40 prosent til over 70 prosent de siste 10 årene. Den sentrale årsaken til denne utviklingen er at det har blitt utviklet flere biologiske medisiner som benyttes på en bedre måte enn før. Selv om utviklingen innen biologiske legemidler har bidratt til at mange i dag kan leve et bedre liv enn hva de kunne tidligere, gjelder dette dessverre ikke for alle diagnoser. I denne rapporten diskuterer vi åtte konkrete tiltak for å redusere dagens utfordringer og de tilhørende kostnadene disse medfører for samfunnet. Disse tiltakene er delt inn i tre tiltaksgrupper: 1. Kompetanse- og kvalitetshevingstiltak 2. Behandlings- og rehabiliteringstiltak 3. Informasjons- og samhandlingstiltak De åtte tiltakene blir alle drøftet i en samfunnsøkonomisk kontekst. Beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er gjennomført der det har vært tilgjengelig statistikk og informasjon til at dette har latt seg gjennomføre. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide et pakkeforløp for muskelog skjelettsykdommer. En gjennomgang av forskningen på pakkeforløp (behandlingsforløp, «patient pathways») og erfaringene fra andre land viser at dette ofte er et kostnadseffektivt tiltak, først og fremst ved at det øker helsetjenestens behandlingskapasitet og reduserer kostnadene knyttet til behandling. På denne måten kan flere få riktig behandling. Det er viktig at disse pakkeforløpene inneholder mer enn en overordnet ambisjon om mer forutsigbarhet og mindre ventetid: Vi viser i denne rapporten at en kombinasjon av effektive forløp og økt satsing på behandling som fungerer vil kunne bidra til en betydelig reduksjon i de enorme kostnadene som muskel- og skjelettsykdommer medfører for samfunnet i dag. (1) https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/Fremtidens-kreftkostnader.pd